Nå har den første snøen lagt seg på bakken utenfor vinduet, og himmelen er vinterblek. Jula nærmer seg, og det føles naturlig å ta et lite tilbakeblikk på året som har gått. Det har (som vanlig) vært et innholdsrikt år, og selv etter snart ni år i VA i Drammen kommune lærer jeg fortsatt veldig mye nytt. I jobbsammenheng har turen til København og NORDIWA-konferansen i september vært et av de største høydepunktene for meg i år.
I en fullsatt sal i paralellen om digitale løsninger, fikk jeg gleden av å dele scene med William Bredberg fra Volue. William og jeg ble kjent gjennom VA-yngre, og samarbeidet om en bolk i programmet med sofaprat på scenen på Hallingtreff i januar. Det er veldig morsomt å bli kjent med folk som har entusiasme for de samme temaene, selv om vi bor på hver vår kant av landet. Da William senere spurte om vi skulle sende inn et abstract til NORDIWA sammen, måtte jeg derfor bare si ja.
I København representerte vi igjen både VA-yngre og våre respektive arbeidsplasser. Selv om det var flere i salen på Hallingtreff, var det en skrekkblandet fryd å skulle presentere våre tanker og erfaringer om hva som skal til for å lykkes med digital transformasjon i VA-bransjen på engelsk for et nordisk publikum. Men med hyggelige tilbakemeldinger, og nye bekjentskaper både innenfor og utenfor landegrensene, var det absolutt verdt det! Og nettopp møter med alle de spennende, flinke og unike menneskene, er et av nøkkelpunktene i presentasjonen vi holdt. Digital transformasjon handler like mye om mennesker, som de tekniske løsningene. Systemene skal tjene folk, ikke motsatt. Sensorer og programmer skal bygges, vedlikeholdes og driftes av ekte personer, for at vi sammen skal få mest mulig ut av ressursene våre.
Å bygge gode, digitale økosystemer er viktig for at de ulike løsningene skal hjelpe oss å kunne ta bedre beslutninger, få bedre innsikt, og forstå de komplekse problemstillingene bransjen står overfor. Informasjonsbehovet er stort, både for innbyggere, næringsliv, beslutningstakere, og ikke minst internt mellom kollegaene. Ved å bruke digitale verktøy til å strukturere, sammenstille og visualisere alle de innsamlede dataene, kan vi forvalte både vannressursene våre, men også de økonomiske, menneskelige, og andre ressursene våre, på best mulig måte. En fin bivirkning, mener vi, er at jobben vil bli morsommere og mer interessant, og man får bedre informasjonsflyt og kommunikasjon. William forklarte hvordan man bør bygge et slikt digitalt økosystem, blant annet for å tilrettelegge for driftsoptimalisering og bedre arbeidsflyt. Det å gå motsatt vei (å tilpasse dataflyt og integrasjon etter de eksisterende arbeidsprosessene) kan bli en svært frustrerende blindvei. Oppfordringen blir: vær nysgjerrig, spør og grav. Vi tror at selv om det er viktig å ha digitalisering forankret i overordnede planer, så kan man gjerne kjøre parallelle løp: Jobb fra toppen ned, og fra bunn opp samtidig! Ikke vent på at noen andre skal starte. Det er ok å snuble litt i starten, men lytt gjerne til erfarne «fjellfolk» underveis.
I ilden
En av de mest spennende tingene med at dette var en nordisk konferanse, var å høre om både likheter og ulikheter mellom de nordiske landene. Selv om vi alle renser drikkevann og sender det i et rørnett med mer eller mindre samme strukturelle oppbygging, så har de ulike landene også svært ulike rammebetingelser og utfordringer. Mens Island sliter med kombinasjonen sprengkulde og lava (det gikk et kollektivt forbløffet gisp gjennom salen da lederen for forsyningen der viste spektakulære bilder av lavavoller mot tettbebyggelsen, og folk som gravde nye VA-grøfter i bare dager gammel lava), så har Finland hatt en del uønsket «besøk» på flere anlegg, med sterke mistanker til sine naboer i øst.
Landene har også ulik organisering av VA-tjenestene. Samtidig er den digitale transformasjonen ganske lik for virksomhetene i alle landene, selv om man er litt ulike steder i løypa. Etter seminaret fikk jeg blant annet kontakt med en kollega i Novafos i Danmark. Hun kunne fortelle at de for et par år siden gikk sammen med flere andre forsyninger for å gjøre et felles dataintegrasjonsprosjekt. På den måten trengte ikke hver enhet å ha like mange IT-kompetente personer, men samarbeidet i stedet om felles ressurser. Dette er veldig spennende erfaringer å kjenne til når vi skal i gang med et liknende prosjekt hos oss på nyåret. Samtidig syntes de det var spennende hvordan vi har jobbet med organisasjon og kvalitetsprosesser som er bygget for de kommende endringene med tanke på dataflyt og nye digitale løsninger.
Generelt vil jeg si at NORDIWA-konferansen i København var et fantastisk inspirerende sted å tilbringe tre varme septemberdager. For min del ble også små, men viktige detaljer, som en svært brukervennlig konferanse-app (med stjernemerkinger og notatfunksjon) og digg te i løsvekt i pausene, prikken over i-en. På det faglige planet var det stor bredde i temaene som ble presentert og diskutert, alt fra mikrobiologi og renseprosesser, til ledningsnett (inkludert vedlikehold, lekkasjesøk, og trykkslag), sikkerhet og redundans, klimatilpasninger, AI og digitale løsninger. Samarbeid, og utveksling av erfaring og kunnskap, var viktige stikkord som gikk igjen i mange av innleggene. Jeg opplevde at det lå en god vibe over konferansen, med en blanding av nysgjerrighet, respekt for hverandres synspunkter og erkjennelse av ingen sitter på svarene alene. Dermed lå det til rette for dialog og nettverksbygging på tvers av både roller, og grenser, også i praksis.
I den avsluttende seansen på fredag var det et par forfriskende og humoristiske innlegg om arbeidskultur og mangfold fra medarbeidere i, blant annet, det danske forsyningsselskapet HOFOR. I tillegg til å være god underholdning, kom det noen fine poenger til ettertanke ved rekruttering. Humor, åpenhet, nysgjerrighet og ønske om samarbeid er noe jeg ofte møter i VA-bransjen, og ser ut til å gjelde i hele Norden. Innimellom hører jeg at VA-bransjen er treig, sidrumpa og full av gamle gubber, men det er jeg uenig i. Det går ikke alltid så fort som vi ønsker, og det som virker enkelt i teorien, er ikke alltid så lett i praksis. Når vi på enkelte områder ligger langt bak f.eks. oljebransjen eller andre, kan det i stor grad forklares med at vi ikke har de samme ressursene tilgjengelig. Det betyr ikke at det mangler vilje, kunnskap eller kreativitet i bransjen, og jeg synes vi får til mye med lite, særlig når vi samarbeider og kan dra nytte av hverandres erfaringer. Også på tvers av landegrensene.
Tusen takk til VA-yngre for reisestipendet og tillitten! Dere bidrar med viktig nettverksbygging og inspirasjon. Fortsett med det gode arbeidet!
Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!
Klemmer fra Nora
PS:
I 2025 er NORDIWA-konferansen her til lands, nærmere bestemt Oslo. Hovedtemaet er avløp, og tidspunktet 23. – 25. september. Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, så her er det bare å hive seg på. Lykke til!
NORDIWA 2025 | Leading Nordic event for wastewater professionals
Siste kommentarer