Av Martin Stensland, Asker kommune

Året er 2021, digitaliseringstrenden står høyt på nasjonal agenda, lik som i vannbransjen(?). Digitalisering er ikke lenger et fjernt begrep forbeholdt superbrukeren som hadde commodore64 og som fortsatt tviholder på Windows 7. Digitale hjelpemidler, verktøy og portaler tilhører hverdagen på privaten lik som på arbeidsplassen. Vi befinner oss i selve fileten av strategien til KMD som kom i 2019: «Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk osv….» Da er det vel på tide at vi snart kommer oss vekk fra PDF-er og håndskisser, slik vi en gang forlot kullstiften. 

VA-yngre sitt seminar er planlagt, statsminister Erna Solberg kommer, kommer du?

 

Det er BIM

Så hva vil jeg fram til? Jo, det er denne BIM’en. Spør jeg forskjellige personer i bransjen om hva BIM er, får jeg like mange svar som antall personer jeg stiller det til. Alle har stort sett rett og feil i større eller mindre grad. For BIM er så mye mer enn et format, prosjektering eller 3D-modell. Det kan være alt det overnevnte, men det er i tillegg så mye mer. Et raskt Google søk og du får over 120 000 000 forskjellige resultater på BIM. Så la meg spisse inn hva jeg mener at vi må sette fokus på: metodikken modellbasert prosjektgjennomføring – jeg kommer tilbake til det. 

Papirfast før IG

Lenge har vi jobbet med tegninger, kommunisert gjennom e-poster og kastrert modeller som stort sett uansett blir skapt i hvert eneste VA-prosjekt, uavhengig av prosjektets størrelse. For virkeligheten er slik at en tegning som tar x-antall timer å produsere har like lang levetid som det tar å trykke «svar» på eposten. Å produsere nye revisjoner av tegninger koster tid og penger, mye penger! Og ikke minst gir en tegning et særdeles begrenset sett med informasjon som kan være avgjørende for de valgene man tar. 

Er det virkelig så krevende å jobbe på noe som minner om ingeniørversjonen av «the sims», slik at vi heller føler for å sitte med en lett manipulerbar PDF eller et A3 ark foran oss på pulten? Hvordan står det til med terskelen for å lære seg noe nytt i dag? Er den like høy eller lav som å installere et nytt spill fra app store? Er ikke selve definisjonen til en ingeniør at man tar i bruk teknologi for å løse komplekse oppgaver? Det er på høy tid at vi dupper tåen ute i den virtuelle verden.  

Rådgiverne kommer på seminar, kommer du?

Anlegget mellom to verdener

I mange tilfeller kan det virke utopisk å tro at alt som blir prosjektert lar seg gjennomføre. Det er ingen hemmelighet at det befinner seg mer enn vi vet under bakken enn hva et 2D kart kan fortelle, for det er ikke bare på bakkenivå det foregår en fortetting. Konsekvensen er at vi i dag og i fremtiden vil måtte forholde oss til en voksende kompleksitet i forhold både under og over bakken som vil kreve nøye planlegging og utførelse.

Fra modell til ut i grøft kan det være så mange forhold man må ta hensyn til at det blir for mye for den menneskelige hjerne. Hvordan skal man da kunne sørge for at all den informasjonen som ble innhentet i tidlig fase og under prosjekteringen, skal komme ut i felt slik at man unngå en vannsøyle flere meter i været. Kan det være at man også her, i en kritisk fase kan få til en enda bedre dialog på tvers av virksomheter? Hvordan er det for entreprenørene å jobbe for norsk vannbransje i forhold til resten av anleggs- og byggebransjen?

Entreprenørene kommer, kommer du?

Avkortet belønning når anlegget skal overtas

Til syvende og sist, etter langt og lengre enn langt skal omsider alt det harde arbeidet belønne abonnentene med et flott nytt anlegg som skal ligge begravd i hundre år. Overlevering skal gjennomføres, kartdatabasen skal ukritisk oppdateres og anlegges settes i drift med forhåpentligvis noen FDV-dokumenter gjemt bort på en nedstøvet server. Ikke minst skal modellen få lov til å gå av med AFP.

Det kan virke mot all fornuft at all informasjon som er generert etter mangfoldige timers arbeid, bare skal legges bort. Det må da være noen synergier man kan få ut av å beholde alle de dataene som finnes i modellen, og som ikke får sin rettmessige plass i kommunens egen modellsky. Finnes det ubenyttet potensial i å beholde modellene for fremtidige prosjekter? Skal vannbransjen bli med på dansen med resten av byggenæringen og ta i bruk modeller?

Kommunene kommer på seminar, kommer du?

Look to SVV

En av Norge største byggherrer, Statens vegvesen (SVV), har gjennomført et massivt arbeid rundt denne metodikken. De har til og med utarbeidet en rekke håndbøker hvor alle aspekter rundt modellbruk er omhandlet. SVV har svart belte i modellbasert prosjektgjennomføring og det er en selvfølge for en byggherre som må samarbeide med mange andre aktører i hvert eneste prosjekt, som igjen har sine interesser. Samhandling på tvers av fagfelt er man helt avhengig av. Uten å bruke en modell ville dette vært tilnærmet håpløst. Dette er det mange i norsk VA-bransje som kan ta læring av og gjenbruke. 

BIM i bransjen lekker like mye som våre vannledninger. Den eneste måten å plugge lekkasjen på er å se på metodikken, mulighetene og legge en plan om hva som må til. Den eneste måten vi kan komme oss videre er om vi faktisk nå innser at også vi, vil ende her. 

SVV kommer på seminar, kommer du?

Modellbasert prosjektgjennomføring is the way!

I modellbasert prosjektgjennomføring står modellen sentralt gjennom hele prosjektets levetid, fra tidligfase, prosjektering, bygging til forvaltning, drift og vedlikehold. Man bygger opp dagens situasjon, legger inn planlagt infrastruktur og har et samspill hvor ulike interessenter, det være seg VA, bygg, veg, bane osv… kan navigere, hente informasjonen de trenger og kommentere ønskede endringer direkte inn i modellen: #koordinert. Gjennom god dataflyt skal også modelldata kunne utveksles sømløst på tvers av programmer. Informasjonen som genereres kan gjenbrukes i andre prosjekter slik at arbeidet som gjøres i et område kan være tilgjengelig for fremtidige generasjoner.  

Mitt inntrykk er at vannbransjen nå står i en posisjon hvor unge hoder ivrer etter å komme i gang med dette. Give us the tools, and we will finish the job!

Fra Lindesnes til Alta-

jeg tenner varden i håp om at også andre har tenkt tanken og at vi nå må sette i gang arbeidet. Vi i VA-yngre vil i 2021 sette dette på dagsorden med seminaret Papirfast, som nettopp setter fokus på å jobbe modellbasert fremfor papirbasert. Undertegnede ser frem til å høre om fordelene fra de som har holdt på med dette allerede i mange år og som vil dele sin kunnskap og erfaring om metodikken. 

Velkommen til årets nasjonale seminar for VA-yngre: Papirfast!

Skrevet av Martin Stensland, på vegne av arbeidsutvalget til VA-yngre. Jeg kommer på seminaret, kommer du?